Teaterns magi

Når alle solistene hadde fått lagt sminken, var det så og si bare å gå ned til stora scen. Nå var tiden nemlig kommet til å starte huvudgenomdraget for kvelden. Jeg var svärt spent på å se hvordan sminken ville fungere på scenen og forsto fort hvorfor det var lagt så pass masse sminke på solistene. Den virket jo närmest naturlig nå.


Med tanke på at de fleste i Trollguld har repetert hver for seg syntes jeg det virket forbausende lett å sette det hele sammen. Grunnen til at repeteringene har värt delt opp er fordi det er så mange barn med i oppsettingen som ikke kan öve under formiddagen, ettersom de har skole. Men for meg som beskuer virket det som om de ikke hadde gjort annet enn å repetere tillsammans. Under genomdraget kunne jeg höre regissören, Maria Sundqvist, fnitre til innimellom. Da antar jeg at det var blitt gjort en eller annen liten feil på scenen.



Det var en veldig fin opplevelse å se alt som jeg til nå faktisk bare har sett bitvis, settes sammen til en hel og nesten ferdig forestilling. Alt fra scenografi, orkester, kostyme til peryk og mask har nå falt på sin rette og naturlige plass. Enda fascinerende var det å se hvordan de medvirkende agerte på scenen og faktisk bandt alle bitene sammen. Som vanlig kunne jeg ikke, på grunn av de fengende tonene, sitte stille. Ved siden av dette måtte jeg lene meg så langt frem på stolen som jeg overhode kunne for å komme så närmt scenen og magien som mulig.

Her er flere foto fra kveldens genomdrag:




Huvudgenomdraget var jättebra og på veien hjem fra Malmö Opera kunne jeg flere ganger ta meg selv i å nynne tonene til Trollguld.